Innleiekampen

07.11.2013 14:17:00

Sterke krefter ønsker en snarlig demontering av en avgjørende rettighet – retten til fast arbeid. Vi får barn. Vi må ha husly – vi ønsker en forutsigbar arbeidshverdag. Kampen står mellom vår trygge arbeidsdag, og bedriftenes krav om skalting og valting av folk, skriver Ommund Stokka, forbundssekretær i Industri Energi.

For mer informasjon

Bilde mangler
Etter streiken i fjor bestemte vi oss om å ta en gjennomgang av innleie i oljeselskapene.
 
Vi spredte informasjon på folkemunne offshore. Fant de sikreste sakene. Sakene som garantert måtte være ulovlig innleie av folk. Folk hadde gått i årevis. Det er kun lov å leie folk inn fra bemanningsforetak når arbeidet de innleide gjør skiller seg fra det som vanligvis gjøres i bedriften, eller vikariat. Mange gikk jo i faste stillinger! Foto: Atle Espen Helgesen

Vi snakka med folk. Lange samtaler. Gikk gjennom lovverket. Leste høyt. Diskuterte saken med de innleide. Tillitsvalgte klappa de innleide på skuldra og sa at her var det støtte å få. Diskuterte saken med forbundets advokater. LOs juridiske avdeling. Joda, her forelå det nok ulovlig innleie.

En av de som hørte var en mekaniker. Han reiser hjem fra Nordsjøen. Ny samtale. Vi sender en epost der vi går gjennom lovverket i detalj, og vår vurdering. Nå forstår kona også det som han har mast om i en uke. Mekanikeren sender inn det han har av dokumentasjon. Arbeidsavtale alle dokumenter som trengs som bevis. Han blir sikker. Har lyst på fast stilling. Har egentlig tenkt på det i mange år, men trodd slik og sånn. Ikke visst egentlig.

Mekanikeren sender varsel om søksmål. To ukers frist. Vi gir beskjed til tillitsvalgt i bedriften som leier inn. Han følger opp. “Hører du har sak på gang – jævla bra! Dette er viktig for andre enn deg!”. Venting. Jess! Det gikk! Fast jobb. Bedriften ville ikke risikere rettsak.
Han reiser ut igjen. Blir møtt med hurrarop og gratulasjoner. Prater om dette i kaffisjappa i Nordsjøen. Andre kommer til, flere innleide spør om hva han gjorde. Nå kan han hele lovverket og forteller villig vekk. En kranfører skjønner nesten alt, men ringer forbundet. Ny prat og ny lang epost. Samler inn dokumentasjon. Nytt varsel om krav til bedriften. Forbundet kontakter tillitsvalgt.

Avslag. Bedriften bestred saken og sa at her var det snakk om lovlig innleie. Faen. Vi sender saken til en av våre advokater. Enten i LO eller i forbundet. Kranføreren blir nervøs. Var det slik det skulle gå? Det gikk jo så bra med de andre! Hvorfor ikke med meg? Blir det rettsak nå? Hva tenker bedriften om meg? Ai, ai – det var ikke dette jeg tenkte meg. Ny laaaaang samtale. Med kaffi. Epost til tillitsvalgt. Kranføreren leser odelstingsproposisjoner på nattskift.

Vi går til sak. Vi sender stevning. Før rettsaken begynner, ordner tillitsvalgt med SMS-kampanje: Lykke til! Dette er viktig for oss alle! Medlemmet blir sikrere. Vitnene forklarer. Sjefen i bemanningselskapet skjeller ut vårt medlem i rettsalen. Oljeselskapet vitner. Dommen faller, og vi vinner! Kranføreren reiser i Nordsjøen igjen blir feira med bløtkake. Det er god stemning. Forteller om dette til arbeidskameratene i kaffisjappa. Flere ringer forbundet og vil ha sin sak vurdert.

På land i oljeselskapene er det ofte annerledes. De innleide er redde. “Hyssj – jeg skal bare gå ut av kontoret, så kan vi prate”. Det kreves lengre samtaler. SMSer. Eposter. Men til slutt er de overbevist. Det er lovbrudd her også. En var innleid – lovlig – i tre år og elleve måneder. Hun ble pælma ut. Gikk til sak. Tapte i tingretten. Dommeren nevner at vikaransatte har større rettigheter nå. Etter direktivet.
Medlemmet anker. Selvsagt. Vi kjører mange saker. Flere i høyesterett.
Selskapene begynner å reagere. De tror de kan leie folk inn ubegrensa i fire år, og vet ikke at fireårsregelen kun er en sikkerhetsventil. Regelen gjelder dersom du er lovlig innleid! Ikke i alle de tilfellene ved ulovlig innleie. De begynner å terminere kontrakter.

En helivakt er 30 år. Nettopp fått sitt første barn og bygger hus. Kun jobba der i tre og et halvt år. Kontrakten blir terminert. Tillitsvalgt vet ingenting. LO-advokaten reagerer lynraskt. Uken etterpå ligger stevning i Stavanger tingrett. Vi vinner. Han får fast jobb. Helivakten kommer til å være medlem resten av livet.

Disse sakene krever voldsomme ressurser. De krever den gode samtalen, mot fra medlemmene og juridisk teft. Vi har kjørt til sammen 105 enkeltsaker siden i fjor, og vi vinner. Vi forbereder nå kollektivt søksmål før søksmålsretten blir fjerna av Høire og co.

Kampen mot midlertidige ansettelser går rett inn i denne materien. Åpner du for midlertidige ansettelser, åpner du for bemanningsbyråenes seriøse inntog i arbeidslivet. Fagbevegelsen må være kompromissløs. Vi har vært der før. I 2003 var Victor Normann minister. LO, med Gerd Liv Valla i spissen kjørte steinhardt på. Dette gir vi oss aldri på! Normann tapte. LO vant. Vi må igjen være bevisst styrken fagbevegelsen besitter.
 
 
Ommund Stokka, 31. oktober 2013