Hvilken tariffavtale skal gjelde i Risavika
02.12.2013 09:19:00
Striden som nå pågår ved Risavika havn handler ikke om det kan opprettes tariffavtale eller ikke. Den har heller ingenting med sosial dumping å gjøre. Konflikten handler om hvilken tariffavtale som skal regulere lønns- og arbeidsvilkår ved havna, skriver Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi.
For mer informasjon
Striden som nå pågår ved Risavika havn gjelder ikke om det kan opprettes tariffavtale eller ikke. Dette har heller ingenting med sosial dumping å gjøre. Konflikten handler om hvilken tariffavtale som skal regulere lønns- og arbeidsvilkår ved havna. LO og Norsk Transportarbeiderforbund krever at Rammeavtalen for losse- og lastearbeid skal gjøres gjeldende. NHO og Norsea krever at Landbaseavtalen, som tilhører Industri Energi, eller en annen avtale, skal gjøres gjeldende. I dag gjelder Industri Energi sin Landbaseavtalen for funksjonærene ved Risavika Terminal, samt for de laste- og lossearbeiderne som per i dag, og siden terminalens oppstart for flere år siden, utfører laste- og lossearbeidet etter avtale mellom Risavika Terminal og NorSea.
Det hevdes at boikotten som Transportarbeiderforbundet har iverksatt dreier seg om at arbeidet ikke skal gjøres av sjøfolk, men av godkjente laste- og lossearbeidere. Dette gir også et feil bilde og har ingenting med realitetene på Risavika havn å gjøre. Industri Energi sine medlemmer som i dag utfører arbeidet er like mye laste- og lossearbeidere som de laste- og lossearbeiderne som Transportarbeiderforbundet organiserer i sine rekker. Begge forbundene er representert i den internasjonale transportarbeiderorganisasjonen (ITF) sin havnearbeiderseksjon. Begge forbundene praktiserer fortrinnsrett for laste- og lossearbeid. Reglene for i hvilken grad sjøfolk kan utføre arbeid er lik uansett avtale (for øvrig tatt inn i Landbaseavtalen til Industri Energi på slutten av 90-tallet etter anmodning fra Transportarbeiderforbundet, nettopp for å sikre at laste- og lossearbeidet ikke utføres av sjøfolk utover det som er normalt ved norske havner).
Hvilken av avtalene som skal gjøres gjeldende har vært behandlet av den faste tvistenemda mellom LO og NHO. Tvistenemda har sagt at ingen av partene har avtaler som er dekkene for laste- og lossearbeidet ved Risavika Terminal. Det vil si at verken Landbaseavtalen eller noen av Transportarbeiderforbundet sine avtaler passer. Når ingen av de eksisterende avtalene mellom LO og NHO passer for bedriften, står hver av partene fritt til å kreve den avtalen de selv synes er best. LO bestemte, mot Industri Energi sin stemme, å støtte at Transportarbeiderforbundet sin avtale skulle kreves ved Risavika havn. Selv om jeg ikke likte resultatet var dette utfallet av en lang prosess i henhold til LOs interne regler. På den annen side kan ingen forvente at våre havnearbeidere i Risvika skal støtte eller aksjonere i favør av denne avgjørelse. Den innebærer jo at de mister arbeidsplasser. For våre medlemmer i Industri Energi som i dag utfører arbeidet, handler dette om å opprettholde arbeidsplasser, og videreføre tariffavtalen som har regulert deres lønns- og arbeidsforhold i flere tiår.
Arbeidet på Risavika Terminal har som sagt fra terminalens oppstart vært utført til de vilkår som følger av Landsbaseavtalen hvor LO og Industri Energi er parter. De ansatte er fast ansatte med fast lønn. Denne avtalen har et gjennomsnittlig lønnsnivå i på 407.492 kroner før overtid. Dette er av de avtalene mellom LO og NHO som har høyest lønn. Rammeavtalen som kreves av Norsk Transportarbeiderforbund har en snittlønn på 341. 835 kroner før overtid.
Saken gjelder derfor i all sin enkelthet: skal LO/Norsk Transportarbeiderforbunds tariffkrav om Rammeavtalen vinne frem, eller skal NHO og Norsea sitt krav om Landbaseavtalen eller annen avtale vinne frem. Uansett vil arbeidet som skal gjøres bli utført av godkjente laste- og lossearbeidere med fortrinnsrett! Og, med gode lønns og arbeidsvilkår. For Transportarbeiderforbundet dreier det seg om å få mer arbeid til sine medlemmer i Stavanger Losse- og lasteforening, med det resultat at våre medlemmer skyves ut. For arbeidsgiverne dreier det seg om å velge en avtale som gir en mer helhetlig og funksjonell organisering av arbeidet ved terminalen. For LO dreier det seg om å få gjennomslag for et vedtak som organisasjonen etter en lang prosess har endt ned på. Slik slag har det vært mange av opp gjennom LOs over hundreårige historie. Verre er det ikke.
Leif Sande
Forbundsleder
Industri Energi
Det hevdes at boikotten som Transportarbeiderforbundet har iverksatt dreier seg om at arbeidet ikke skal gjøres av sjøfolk, men av godkjente laste- og lossearbeidere. Dette gir også et feil bilde og har ingenting med realitetene på Risavika havn å gjøre. Industri Energi sine medlemmer som i dag utfører arbeidet er like mye laste- og lossearbeidere som de laste- og lossearbeiderne som Transportarbeiderforbundet organiserer i sine rekker. Begge forbundene er representert i den internasjonale transportarbeiderorganisasjonen (ITF) sin havnearbeiderseksjon. Begge forbundene praktiserer fortrinnsrett for laste- og lossearbeid. Reglene for i hvilken grad sjøfolk kan utføre arbeid er lik uansett avtale (for øvrig tatt inn i Landbaseavtalen til Industri Energi på slutten av 90-tallet etter anmodning fra Transportarbeiderforbundet, nettopp for å sikre at laste- og lossearbeidet ikke utføres av sjøfolk utover det som er normalt ved norske havner).
Hvilken av avtalene som skal gjøres gjeldende har vært behandlet av den faste tvistenemda mellom LO og NHO. Tvistenemda har sagt at ingen av partene har avtaler som er dekkene for laste- og lossearbeidet ved Risavika Terminal. Det vil si at verken Landbaseavtalen eller noen av Transportarbeiderforbundet sine avtaler passer. Når ingen av de eksisterende avtalene mellom LO og NHO passer for bedriften, står hver av partene fritt til å kreve den avtalen de selv synes er best. LO bestemte, mot Industri Energi sin stemme, å støtte at Transportarbeiderforbundet sin avtale skulle kreves ved Risavika havn. Selv om jeg ikke likte resultatet var dette utfallet av en lang prosess i henhold til LOs interne regler. På den annen side kan ingen forvente at våre havnearbeidere i Risvika skal støtte eller aksjonere i favør av denne avgjørelse. Den innebærer jo at de mister arbeidsplasser. For våre medlemmer i Industri Energi som i dag utfører arbeidet, handler dette om å opprettholde arbeidsplasser, og videreføre tariffavtalen som har regulert deres lønns- og arbeidsforhold i flere tiår.
Arbeidet på Risavika Terminal har som sagt fra terminalens oppstart vært utført til de vilkår som følger av Landsbaseavtalen hvor LO og Industri Energi er parter. De ansatte er fast ansatte med fast lønn. Denne avtalen har et gjennomsnittlig lønnsnivå i på 407.492 kroner før overtid. Dette er av de avtalene mellom LO og NHO som har høyest lønn. Rammeavtalen som kreves av Norsk Transportarbeiderforbund har en snittlønn på 341. 835 kroner før overtid.
Saken gjelder derfor i all sin enkelthet: skal LO/Norsk Transportarbeiderforbunds tariffkrav om Rammeavtalen vinne frem, eller skal NHO og Norsea sitt krav om Landbaseavtalen eller annen avtale vinne frem. Uansett vil arbeidet som skal gjøres bli utført av godkjente laste- og lossearbeidere med fortrinnsrett! Og, med gode lønns og arbeidsvilkår. For Transportarbeiderforbundet dreier det seg om å få mer arbeid til sine medlemmer i Stavanger Losse- og lasteforening, med det resultat at våre medlemmer skyves ut. For arbeidsgiverne dreier det seg om å velge en avtale som gir en mer helhetlig og funksjonell organisering av arbeidet ved terminalen. For LO dreier det seg om å få gjennomslag for et vedtak som organisasjonen etter en lang prosess har endt ned på. Slik slag har det vært mange av opp gjennom LOs over hundreårige historie. Verre er det ikke.
Leif Sande
Forbundsleder
Industri Energi