- styrker retten til fast arbeid
14.01.2014 09:18:00
- Dette er en viktig dom for de ansattes rettigheter. Den stadfester at fast ansettelse i den bedriften du utfører arbeidet i, er hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier Eyvind Mossige, advokat og juridisk leder i Industri Energi.
For mer informasjon
Høyesterett slår i dom av 20. desember 2013 klart fast at et Industri Energi-medlem som har blitt leid inn til Statoil i fire år, har krav på fast ansettelse. Dommen vil kunne få stor betydning for norsk arbeidsliv – til arbeidstakernes fordel. 
Medlemmet ble i 2006 ansatt i YIT Building Systems å utføre IT-arbeid i Statoil. Etter fire år i en heltidsstilling på Statoils kontor i Harstad, krevde våre tillitsvalgte i 2010 fast ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft.
Statoil har gjennom flere rettsrunder forsøkt å sno seg unna:
Først ved å argumentere for at arbeidet vårt medlem utfører er en del av en såkalt entrepriseavtale mellom YIT og Statoil.
Og nå sist, i Høyesterett, ved å argumentere for at YIT er en såkalt produksjonsbedrift og derfor ikke rammes av like strenge innleieregler som vikarbyråer.
Medlemmet har nå vunnet i alle rettsinstanser.
Trekker opp grenser
Høyesterett legger til grunn at medlemmet ble ansatt i YIT ene alene for å leies ut til Statoil. Altså var det Statoils behov som la grunnlaget for at han ble ansatt. Medlemmet jobbet aldri internt i YIT, og det var heller ingen arbeidsoppgaver i YIT som han eventuelt kunne vende tilbake til.
- Dommen er viktig fordi den tydeliggjør grensene mellom hva som skal omfattes av arbeidsmiljøloven § 14-12 om innleie fra bemanningsforetak, og paragraf 14-13 som omhandler produksjonsbedrifter. § 14-12 legger strenge begrensninger på en virksomhets adgang til å leie inn arbeidstakere, mens § 14-13 er mer liberal enn reglene om innleie fra vikarbyrå.
Og det dette som var stridens kjerne Høyesterett - hvilken av de to paragrafene som skulle regulere forholdet.
- Dette er den første dommen som slår fast at innleie fra produksjonsbedrift rettslig sett kan bli vurdert som innleie fra bemanningsforetak, altså bli omfattet av § 14-12, sier Mossige.
Formålet avgjør
Han forklarer at Høyesterett i sin dom legger stor vekt på hva som er det egentlige formålet bak måten bedrifter organiserer seg med hensyn til bemanningsutleie.
- Hvis produksjonsbedriften utvikler en forretningsmodell hvor arbeidstakere blir ansatt kun for å leies ut til andre bedrifter, er det å vurdere som utleie fra et bemanningsforetak, sier Mossige.
Omgåelse av loven
Mossige sier Industri Energi flere ganger opplever at bedrifter forsøker å omgå loven ved å omdefinere seg fra bemanningsbyrå til produksjonsbedrift.
Men nå som Høyesterett slår fast at det det ikke er i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser, settes det en stopper for denne praksisen.
- Særlig avslørende er det når den utleide ikke har noen stilling å gå tilbake til i produksjonsbedriften. Høyesterett setter foten ned for alt som heter utleie fra produksjonsbedrifter, hvis formålet med ansettelse i produksjonsbedriften er å bli leid ut, sier Eyvind Mossige Mossige.
Innleiers ansvar
Høyesterett er dessuten helt klare på at det er Statoil, altså bedriften som leier inn arbeidskraft, som har ansvaret for at lovverket følges.
- Dommen understreker at det stilles strenge krav til innleiebedriften. Det er innleiebedriftens ansvar å sjekke hvilket regelverk som gjelder når man leier inn arbeidskraft fra eksterne bedrifter, avslutter Eyvind Mossige.
Medlemmet ble i 2006 ansatt i YIT Building Systems å utføre IT-arbeid i Statoil. Etter fire år i en heltidsstilling på Statoils kontor i Harstad, krevde våre tillitsvalgte i 2010 fast ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft.
Statoil har gjennom flere rettsrunder forsøkt å sno seg unna:
Først ved å argumentere for at arbeidet vårt medlem utfører er en del av en såkalt entrepriseavtale mellom YIT og Statoil.
Og nå sist, i Høyesterett, ved å argumentere for at YIT er en såkalt produksjonsbedrift og derfor ikke rammes av like strenge innleieregler som vikarbyråer.
Medlemmet har nå vunnet i alle rettsinstanser.
Trekker opp grenser
Høyesterett legger til grunn at medlemmet ble ansatt i YIT ene alene for å leies ut til Statoil. Altså var det Statoils behov som la grunnlaget for at han ble ansatt. Medlemmet jobbet aldri internt i YIT, og det var heller ingen arbeidsoppgaver i YIT som han eventuelt kunne vende tilbake til.
- Dommen er viktig fordi den tydeliggjør grensene mellom hva som skal omfattes av arbeidsmiljøloven § 14-12 om innleie fra bemanningsforetak, og paragraf 14-13 som omhandler produksjonsbedrifter. § 14-12 legger strenge begrensninger på en virksomhets adgang til å leie inn arbeidstakere, mens § 14-13 er mer liberal enn reglene om innleie fra vikarbyrå.
Og det dette som var stridens kjerne Høyesterett - hvilken av de to paragrafene som skulle regulere forholdet.
- Dette er den første dommen som slår fast at innleie fra produksjonsbedrift rettslig sett kan bli vurdert som innleie fra bemanningsforetak, altså bli omfattet av § 14-12, sier Mossige.
Formålet avgjør
Han forklarer at Høyesterett i sin dom legger stor vekt på hva som er det egentlige formålet bak måten bedrifter organiserer seg med hensyn til bemanningsutleie.
- Hvis produksjonsbedriften utvikler en forretningsmodell hvor arbeidstakere blir ansatt kun for å leies ut til andre bedrifter, er det å vurdere som utleie fra et bemanningsforetak, sier Mossige.
Omgåelse av loven
Mossige sier Industri Energi flere ganger opplever at bedrifter forsøker å omgå loven ved å omdefinere seg fra bemanningsbyrå til produksjonsbedrift.
Men nå som Høyesterett slår fast at det det ikke er i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser, settes det en stopper for denne praksisen.
- Særlig avslørende er det når den utleide ikke har noen stilling å gå tilbake til i produksjonsbedriften. Høyesterett setter foten ned for alt som heter utleie fra produksjonsbedrifter, hvis formålet med ansettelse i produksjonsbedriften er å bli leid ut, sier Eyvind Mossige Mossige.
Innleiers ansvar
Høyesterett er dessuten helt klare på at det er Statoil, altså bedriften som leier inn arbeidskraft, som har ansvaret for at lovverket følges.
- Dommen understreker at det stilles strenge krav til innleiebedriften. Det er innleiebedriftens ansvar å sjekke hvilket regelverk som gjelder når man leier inn arbeidskraft fra eksterne bedrifter, avslutter Eyvind Mossige.