Lensmannen fra Bamble
23.01.2014 14:05:00Vår kjære fagforeningskollega og kamerat Svein Syvertsen – “lensmannen” fra Bamble og Norges beste verneombud, har gått bort. Savnet vil bli stort. Vi er dypt takknemlige for å ha lært hedersmannen Svein å kjenne, og for hans uvurderlige innsats for forbundet. Våre tanker går nå til hans aller nærmeste.
For mer informasjon
Norges beste verneombud var tittelen på et intervju med Svein Syvertsen i medlemsbladet vårt i 1987. Sjeldent har en overskrift vært mer treffende. 
Svein kom opprinnelig fra Asker, men slo røtter i Bamble. Først på Bamble Cellulosefabrikk, og deretter Saga Petrokjemi – som senere ble overtatt av Statoil. Han ble medlem av Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF), som vi het den gangen, i 1977. Svein viste seg raskt som en svært talentfull tillitsvalgt.
Det finnes mange historier som beskriver Svein. En av dem er fra Bamble Cellulose. Svein reagerte kraftig på at farlig utslipp ble uforsvarlig oppbevart, og med det som dengang het Arbeidervernloven i hånd og medhold fra Arbeidstilsynet, ble det mobilisert til møte med bedriftsledelsen. Konklusjonen ble nedslående: saken skulle “ordnes internt”. Svein parerte raskt: “kan vi få det skriftlig at bedriften har tillatelse til å bryte norsk lov?”. Da måtte arbeidsgiverne melde pass.
Dette var på mange Svein Syvertsen i et nøtteskall: med usedvanlig pågangsmot og kløkt kjempet han slag etter slag, og vant mange viktige seire vi kan takke ham for i dag. Sammen med styret fikk han på plass tariffavtale på Saga Petrokjemi i 1977. Denne avtalen ble senere gjord gjeldende for alle Statoils landanlegg. Dermed ble Svein en av hovedarkitektene bak det som er en av våre viktigste tariffavtaler den dag i dag.
I tillegg til egen karakterstyrke og moral, var lover og regler hans viktigste våpen i kampen for arbeidstagernes rettigheter. Han visste å bruke regelverket for alt det er verdt, og med den største teft. Derfor fikk han kallenavnet “Lensmannen fra Bamble”. Og ja, det var faktisk derfor Hovedavtalen ble trykket i A6 format – slik at folk som Svein Syvertsen alltid kunne ha den i baklomma.
Svein var dessuten en organisasjonsbygger av stort format. Da han tok fatt på oppgaven som klubbformann for NOPEF ved Saga Petrokjemi, hadde NOPEF 35 medlemmer og konkurrenten NOEMFO over 200. Etter to år var NOPEF størst.
Svein kjempet frem mange seire, men var også en en lojalitetens mann. Selv de gangene han tapte, selv om han var aldri så uenig i utfallet, så respekterte han resultatene av demokratiske prosesser. Derfor ble han også respektert i alle kretser.
Vi vil også huske Svein for hans ekstremt velutviklet rettferdighetssans. Han var selve inkarnasjonen av vårt slagord: til for medlemmene.
Sveins sjeldent gode egenskaper tok ham langt som fagforeningsleder. Han var LO-tillitsvalgt, klubbformann, gruppetillitsvalgt, datatillitsmann, hovedverneombud, koordinerende tillitsvalgt for Statoil-ansatte på sokkelen, og nestleder i Statoil-klubben. Svein satt også i NOPEFS forbundsstyre og landsstyre, og hadde et utmerket samarbeid med forbundet sentralt.
Da Svein gikk over i pensjonistenes rekker, skrev jeg i takketalen at jeg var helt sikker på at det ville være mange som i årevis framover ville få glede av de loppene Svein hadde i blodet. Han hadde enda mye ugjort. Og slik ble det. Svein engasjerte seg i kommunepolitikken. Først var han i SV, og seinere Arbeiderpartiet. Han var også leder i Statoil senior Østlandet, en klubb for tidligere sokkelansatte. Her gav han mange seniorer gleden av å få være med på flere utenlandsturer.
Savnet etter fagforeningslederen og den førsteklasses kameraten, den usedvanlig rakryggede og lojale tillitsmannen, vil bli stort. Vi er heldige som fikk æren av å ha Svein i våre rekker gjennom fire tiår. De gode minnene, kunnskapen og egenskapene han smittet over på oss, lever videre.
Våre tanker går nå til hans nærmeste. Kona, barna og barnebarna. Vi vet det blir en fattig trøst, men Svein var en mann som gjorde det største et menneske kan gjøre: han gjorde en forskjell, og han gjorde det for andre enn seg selv.
Takk Svein. For alt du gjorde for oss, for alt du lærte oss.
Svein kom opprinnelig fra Asker, men slo røtter i Bamble. Først på Bamble Cellulosefabrikk, og deretter Saga Petrokjemi – som senere ble overtatt av Statoil. Han ble medlem av Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (NOPEF), som vi het den gangen, i 1977. Svein viste seg raskt som en svært talentfull tillitsvalgt.
Det finnes mange historier som beskriver Svein. En av dem er fra Bamble Cellulose. Svein reagerte kraftig på at farlig utslipp ble uforsvarlig oppbevart, og med det som dengang het Arbeidervernloven i hånd og medhold fra Arbeidstilsynet, ble det mobilisert til møte med bedriftsledelsen. Konklusjonen ble nedslående: saken skulle “ordnes internt”. Svein parerte raskt: “kan vi få det skriftlig at bedriften har tillatelse til å bryte norsk lov?”. Da måtte arbeidsgiverne melde pass.
Dette var på mange Svein Syvertsen i et nøtteskall: med usedvanlig pågangsmot og kløkt kjempet han slag etter slag, og vant mange viktige seire vi kan takke ham for i dag. Sammen med styret fikk han på plass tariffavtale på Saga Petrokjemi i 1977. Denne avtalen ble senere gjord gjeldende for alle Statoils landanlegg. Dermed ble Svein en av hovedarkitektene bak det som er en av våre viktigste tariffavtaler den dag i dag.
I tillegg til egen karakterstyrke og moral, var lover og regler hans viktigste våpen i kampen for arbeidstagernes rettigheter. Han visste å bruke regelverket for alt det er verdt, og med den største teft. Derfor fikk han kallenavnet “Lensmannen fra Bamble”. Og ja, det var faktisk derfor Hovedavtalen ble trykket i A6 format – slik at folk som Svein Syvertsen alltid kunne ha den i baklomma.
Svein var dessuten en organisasjonsbygger av stort format. Da han tok fatt på oppgaven som klubbformann for NOPEF ved Saga Petrokjemi, hadde NOPEF 35 medlemmer og konkurrenten NOEMFO over 200. Etter to år var NOPEF størst.
Svein kjempet frem mange seire, men var også en en lojalitetens mann. Selv de gangene han tapte, selv om han var aldri så uenig i utfallet, så respekterte han resultatene av demokratiske prosesser. Derfor ble han også respektert i alle kretser.
Vi vil også huske Svein for hans ekstremt velutviklet rettferdighetssans. Han var selve inkarnasjonen av vårt slagord: til for medlemmene.
Sveins sjeldent gode egenskaper tok ham langt som fagforeningsleder. Han var LO-tillitsvalgt, klubbformann, gruppetillitsvalgt, datatillitsmann, hovedverneombud, koordinerende tillitsvalgt for Statoil-ansatte på sokkelen, og nestleder i Statoil-klubben. Svein satt også i NOPEFS forbundsstyre og landsstyre, og hadde et utmerket samarbeid med forbundet sentralt.
Da Svein gikk over i pensjonistenes rekker, skrev jeg i takketalen at jeg var helt sikker på at det ville være mange som i årevis framover ville få glede av de loppene Svein hadde i blodet. Han hadde enda mye ugjort. Og slik ble det. Svein engasjerte seg i kommunepolitikken. Først var han i SV, og seinere Arbeiderpartiet. Han var også leder i Statoil senior Østlandet, en klubb for tidligere sokkelansatte. Her gav han mange seniorer gleden av å få være med på flere utenlandsturer.
Savnet etter fagforeningslederen og den førsteklasses kameraten, den usedvanlig rakryggede og lojale tillitsmannen, vil bli stort. Vi er heldige som fikk æren av å ha Svein i våre rekker gjennom fire tiår. De gode minnene, kunnskapen og egenskapene han smittet over på oss, lever videre.
Våre tanker går nå til hans nærmeste. Kona, barna og barnebarna. Vi vet det blir en fattig trøst, men Svein var en mann som gjorde det største et menneske kan gjøre: han gjorde en forskjell, og han gjorde det for andre enn seg selv.
Takk Svein. For alt du gjorde for oss, for alt du lærte oss.
Leif Sande
Forbundsleder
Industri Energi
Forbundsleder
Industri Energi