Valgfrihet i det blåblå
28.02.2014 12:45:00
Vår nye regjering snakker varmt om den såkalte valgfriheten, men er de faktisk i ferd med å sette likestillings- og arbeidslivspolitikk i revers?
For mer informasjon
Studentleder, Jan Godfrey, tok pappaperm og gikk hjemme med Julius, og om ikke lenge vil det være Frøyas tur til å ha pappa hjemme på full tid. “Ville ikke vært uten den tiden. Når ungene blir større og de begynner i barne-hagen, så får du egentlig se lite te dem. Det er timen før barnehagen og kanskje 2 -3 timer på etter-middagen på ukedagene. Eg trengte de månedene med permisjon for å kunne bli kjent med Julius og for å kunne følge utviklingen hans. Det er spesielt viktig hvis man har en jobb som gjør at man har litt uvanlig arbeidstid og er mye på reise. Då går man glipp av så mye, så pappapermisjon er gullverdt.”
Statistikk har i mange år vist et klart lønnsgap mellom kvinner og menn. Debatten rundt effektive virkemidler har jevnlig kommet opp i forbindelse med lønnsforhandlinger. Det er blant annet vist til at lange opphold med permisjoner har negativ effekt i forhold til lønns- og karriereutvikling for kvinner.
Men da fedrekvoten ble innført i 1993, har vi opplevd merkbare fremskritt. Det har medført en økt tilstedeværelse blant fedre i barnas hverdag og oppfølging. Far og barn knytter sterkere bånd, og man har fått en bedre arbeidsfordeling på hjemmebanen. Når det gjelder kvinners karrieremuligheter, har innføring av fedrekvoten klart hatt positiv effekt og vært et godt virkemiddel i forhold til likestillings- og arbeidslivspolitikk.
Sterke krefter i mot
Men spesielt innen Høyre og FrP har sterke krefter tatt til orde for å få fjernet ordningen. Det er vist til at fordelingen av foreldrepermisjon må være opp til den enkelte familie – det må være valgfrihet. Ledelsen i Høyre har derimot tidligere ytret at de var av en annen oppfatning, men det er rart hvordan man i valgkampens hete kan snu. Var dette en av mange kameler som måtte svelges?
Men da fedrekvoten ble innført i 1993, har vi opplevd merkbare fremskritt. Det har medført en økt tilstedeværelse blant fedre i barnas hverdag og oppfølging. Far og barn knytter sterkere bånd, og man har fått en bedre arbeidsfordeling på hjemmebanen. Når det gjelder kvinners karrieremuligheter, har innføring av fedrekvoten klart hatt positiv effekt og vært et godt virkemiddel i forhold til likestillings- og arbeidslivspolitikk.
Sterke krefter i mot
Men spesielt innen Høyre og FrP har sterke krefter tatt til orde for å få fjernet ordningen. Det er vist til at fordelingen av foreldrepermisjon må være opp til den enkelte familie – det må være valgfrihet. Ledelsen i Høyre har derimot tidligere ytret at de var av en annen oppfatning, men det er rart hvordan man i valgkampens hete kan snu. Var dette en av mange kameler som måtte svelges?
En ordning moden for skraphaugen?
KrF-leder, Knut Arild Hareide, uttalte i Aftenposten at Erna Solberg rett og slett misforstår når hun mener pappakvoten er moden for skraphaugen. Mange ledere stiller seg negative til at menn tar del i foreldrepermisjonen. Og når vi også kan lese at de det tilbys bonuser på kr. 50.000,- for at de skal stå over, så tilsier det at det er et klart behov for at ordningen fortsetter. Det holder ikke kun med Erna Solbergs strenge formanende blikk og et fy, fy til uskikkelige arbeidsgivere.
Med vilje til å rasere gode virkemidler
Men nå vil altså vår nye regjering rasere gode virkemidler i forhold til likestillings- og arbeidslivspolitikk. Vi observerer i den forbindelse at de faktisk også får på pukkelen både fra Spekters leder, Anne-Kari Bratten og NHO-sjef, Kristin Skogen Lund.
Ved å fjerne pappakvoten kunne de sette likestillingsarbeidet kraftig tilbake. Det ble vist til de negative effektene man så da danskene fjernet fedrekvoten. Veldig raskt tok mødrene mer ansvar på hjemmebane, og mye fravær vil helt klart kunne være en trussel i forhold til mødrenes karriere. Det ble også vist til at fordelingen av omsorgsansvaret det første året kan danne mønster for hele barnets oppvekst.
Flere forskere har kommet til samme konklusjon. Første amanuensis Ann-Zofie Duvadender ved Stockholms universitet har forsket på foreldrepermisjon i Norden og mener blant annet at fedres uttak har klar sammenheng med landets permisjonsregler.
Når menn står på krava
Men selv om spesielt kvinnelige unge politikere i den borgerlige fløy har vært pågangsdrivere i forhold til den såkalte “valgfriheten”, så er det gledelig å se at deres mannlige kollegaer i og utenfor eget parti tar til orde for å bruke pappapermen og at de faktisk verdsetter dette høyt.
Tidligere Høyre-statsråd, nå Civitaleder, Kristin Clemet har nylig kritisert sin partifelle Torbjørn Røe Isaksen for at han vil ta 3 måneders pappapermisjon fra ministerjobben i juni. Audun Lysbakken, som selv har blitt kritisert av Clemet, gikk sterkt til motangrep for noe han oppfatter som et foreldet samfunnssyn. Han syntes det var flott at fedre kunne prioritere tid med barna fremfor jobb. “Det gjør oss til et bedre samfunn, og svekker verken regjeringen eller stortinget,” sa Lysbakken og viste nettopp til hvor vanskelig det hadde vært uten fedrekvoten som mange i høyre er så sterkt i mot. Så mye tyder på at ordningen absolutt ikke er moden for skraphaugen.
Når det gjelder pappaperm og positive effekter av det, så trenger vi heller ikke å lese statistikk for å se at denne ordningen er vellykket og blir tatt i bruk. Det hører ikke til sjeldenhetene at vi på dagtid ser pappaer på byturer med sine smårollinger. På LO-kongressen var det hyggelig å se flere unge menn som entret talestolen for å snakke varmt om pappaperm og ønske om to barnehageopptak i året – som igjen beviser at vi har kommet et godt stykke videre.
KrF-leder, Knut Arild Hareide, uttalte i Aftenposten at Erna Solberg rett og slett misforstår når hun mener pappakvoten er moden for skraphaugen. Mange ledere stiller seg negative til at menn tar del i foreldrepermisjonen. Og når vi også kan lese at de det tilbys bonuser på kr. 50.000,- for at de skal stå over, så tilsier det at det er et klart behov for at ordningen fortsetter. Det holder ikke kun med Erna Solbergs strenge formanende blikk og et fy, fy til uskikkelige arbeidsgivere.
Med vilje til å rasere gode virkemidler
Men nå vil altså vår nye regjering rasere gode virkemidler i forhold til likestillings- og arbeidslivspolitikk. Vi observerer i den forbindelse at de faktisk også får på pukkelen både fra Spekters leder, Anne-Kari Bratten og NHO-sjef, Kristin Skogen Lund.
Ved å fjerne pappakvoten kunne de sette likestillingsarbeidet kraftig tilbake. Det ble vist til de negative effektene man så da danskene fjernet fedrekvoten. Veldig raskt tok mødrene mer ansvar på hjemmebane, og mye fravær vil helt klart kunne være en trussel i forhold til mødrenes karriere. Det ble også vist til at fordelingen av omsorgsansvaret det første året kan danne mønster for hele barnets oppvekst.
Flere forskere har kommet til samme konklusjon. Første amanuensis Ann-Zofie Duvadender ved Stockholms universitet har forsket på foreldrepermisjon i Norden og mener blant annet at fedres uttak har klar sammenheng med landets permisjonsregler.
Når menn står på krava
Men selv om spesielt kvinnelige unge politikere i den borgerlige fløy har vært pågangsdrivere i forhold til den såkalte “valgfriheten”, så er det gledelig å se at deres mannlige kollegaer i og utenfor eget parti tar til orde for å bruke pappapermen og at de faktisk verdsetter dette høyt.
Tidligere Høyre-statsråd, nå Civitaleder, Kristin Clemet har nylig kritisert sin partifelle Torbjørn Røe Isaksen for at han vil ta 3 måneders pappapermisjon fra ministerjobben i juni. Audun Lysbakken, som selv har blitt kritisert av Clemet, gikk sterkt til motangrep for noe han oppfatter som et foreldet samfunnssyn. Han syntes det var flott at fedre kunne prioritere tid med barna fremfor jobb. “Det gjør oss til et bedre samfunn, og svekker verken regjeringen eller stortinget,” sa Lysbakken og viste nettopp til hvor vanskelig det hadde vært uten fedrekvoten som mange i høyre er så sterkt i mot. Så mye tyder på at ordningen absolutt ikke er moden for skraphaugen.
Når det gjelder pappaperm og positive effekter av det, så trenger vi heller ikke å lese statistikk for å se at denne ordningen er vellykket og blir tatt i bruk. Det hører ikke til sjeldenhetene at vi på dagtid ser pappaer på byturer med sine smårollinger. På LO-kongressen var det hyggelig å se flere unge menn som entret talestolen for å snakke varmt om pappaperm og ønske om to barnehageopptak i året – som igjen beviser at vi har kommet et godt stykke videre.
En noe redusert ordning
Nå ble det heldigvis ikke blitt så ille som først fryktet. Høyre og FrP ville egentlig avskaffe ordningen, men der fikk de motstand fra Venstre og KrF. Resultatet ble en fedrekvote på 10 uker, men som igjen kan overføres til mor…
Men jeg er allikevel redd for at fokus på den såkalte “valgfriheten” virker mot sin hensikt og at denne fanesaken under en het valgkamp kan ha satt mange års positiv utvikling i forhold til likestillings- og arbeidslivspolitikk i revers. En mer likestilt foreldrepermisjons-ordning er et godt tiltak. Dersom vi skal få til likere fordeling av ansvaret i hjemmet, og dermed likere muligheter i arbeidslivet, så har undersøkelser vist at dette er veien å gå. For det er dette som gir reell valgfrihet for den enkelte familie – og ikke en valgfrihet i det blåblå.
Hilde Hermansen