Ædda, bædda, Eivind Reiten

Eyvind Reiten, tidligere Hydro-leder, stilte seg tidlig i spissen som våpendrager for disse angrepene – til tross for at han selv har innført slike ordninger i bedriftene han har ledet både på land og sokkel.

 

Vi har 2-4 rotasjon på mesteparten av de områdene som er omfattet av avtalene med Norsk Olje og Gass og med Norges Rederiforbund. Hva er vel da mer sementerende enn at Fellesforbundet i årets oppgjør tariffester 2-4 rotasjonen som normalordning på avtaleområdene med Norsk Industri. Jeg er fristet til å si “Ædda, bædda Eivind Reiten, du kom ikke langt med den".

Dette bør også være et klart signal til offshoremedlemmene som har forlatt Fellesforbundet de siste årene, uten å ha fått gjennomslag for noe som helst. Dette viser tydelig at de som har sloss innad i Fellesforbundet for å få på plass 2—4 rotasjonen, er de som har trukket det lengste strået. Industri Energi gratulerer våre kollegaer i Fellesforbundet for denne viktige seieren.

For meg fremstår angrep på 2-4 rotasjon som en dekkoperasjon for de som selv har svekket kostnadsbildet på sokkelen de siste årene. De har helt glemt kartleggingen av kostnadsbildet på norsk sokkel datert 9. mars 2004. Der skriver Konkraft i sin utredning at “Overgang til 2-4 skiftordning planlegges innført av flere operatører på norsk sokkel uten særlig etterrekruttering. Dette vil gi en produktivitetsgevinst opp til 7,71 prosent". En produktivitetsgevinst på 7,71% har altså plutselig blitt et problem. Forstå det den som kan.

De ti siste årene har lønningene på sokkelen økt med 50%, tilsvarende som på land, mens drifts- og feltkostnader har økt med 250 % og riggratene med 500%. Den eneste gruppen som har vært ansvarlige på norsk sokkel er de ansatte, mens arbeidsgiverne har rotet bort penger helt hinsidig. I fjor økte lønningene til administrerende direktører i oljevirksomheten i snitt med 21 %. Renspikket galskap med det kostnadsbilde vi ser utvikler seg på sokkelen. Til tross for høye oljepriser har oljetoppene stilt oss i en situasjon der selskapene er i ferd med å miste konkurransekraft. Og det er de ansatte som skal betale prisen og må lide gjennom oppsigelser, outsourcing og angrep på deres lønns- og arbeidsvilkår. Dette henger ikke på greip. Vi finner oss rett og slett ikke i det.

Fellesforbundet klarte også å få foten innafor dørsprekken når det gjelder pensjon, og Norsk Industri har sagt ja til å sette i gang et omfattende utredningsarbeid sammen med Fellesforbundet. Store reformer starter ofte med utredninger. Det er et helt rimelig krav som stilles, pensjon skal tariffestes og pensjonsmidlene forvaltes i felleskap. Vi har nå kommet et langt skritt i den retning.

Industri Energi er nå  i gang med forhandlingene. Det er mye vi ønsker å få på plass. Og noen gjengangere har vi. Det er ufattelig at arbeidsgiversiden ikke har villet ordne opp når det gjelder lønn til ansatte innen oljeservice. Vår kamp slutter ikke før disse har samme lønn som de andre gruppene våre på sokkelen.

Industri Energi er det forbundet innen LO som har de høyst lønnede. Men vi har også de lavest lønnede. Våre medlemmer innen vaskerisektoren ligger med sine rundt 80% av gjennomsnittlig lønn helt nede på statistikken. Dette er det ingen grunn til. De er ikke utsatt for konkurranse fra utlandet, og den eneste konsekvensen er at det vil koste kunden mer å få renset tøyet sitt. Denne gruppen må få et

ekstraordinært løft denne gangen.

 

Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi