Ikke et verdig punktum for dykkersaken

Frode Alfheim, nestleder i Industri Energi, og Martin Steen, kommunikasjonssjef i forbundet, møter også i høringen.

 

Arbeids- og sosialministeren Robert Eriksson la 9. mai fram en proposisjon for Stortinget hvor tidligere nordsjødykkere tilbys en ny kompensasjon på 20 G, ca. 1,7 millioner kroner.

 

Eriksson kaller dette et verdig punktum i dykkersaken. Dette understreker dykkerne og Industri Energi at ikke er et verdig punktum. Dette begrunnes med tre hovedpunkter:  

 

1. Det var ingen reelle forhandlinger med regjeringen. Kun et ensidig tilbud.

2. Statsråden påstår at hver av dykkerne nå vil få en samlet kompensasjon på inntil 5,3 millioner kroner. Det er feil. Han har omregnet G-verdien fra 2004 til dagens G-verdi.

3. Vi er ikke fornøyd med en kompensasjon på 20 G. Kostnadene og utgiftene vi dykkere personlig har lagt ut for disse årene blir heller ikke dekket av den tapende part.

 

Pionerdykkersaken har vært en psykisk og økonomisk belastning for offshoredykkerne og deres familier i 15 år. I tillegg til de helsemessige skadene og lidelsene pionerdykkerne er påført som følge av dykking i nasjonens tjeneste. 

 

Dommen i Strasbourg i fastslår:

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) slår fast at staten har sviktet nordsjødykkerne ved ikke å informere om farene ved for hurtig ned- og oppstigning, og at de har tillatt selskapene å operere helsefarlige dykkerprosedyrer helt på egenhånd (med referanse til artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen). “Staten fra 1965 til 1990 gjorde ikke noe for å gi dykkerne informasjonen de trengte for selv å kunne vurdere om det var trygt å legge ut på dykket eller ikke”, Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LO, 5. desember 2013.

Derfor 30 G

Våren og forsommeren 2013 tilbød ODU, Industri Energi og LO et forlik i saken til den rødgrønne regjeringen og de politiske partiene på stortinget - før dom i Strasbourg. Tilbudet var på 25 G, mot at dykkerne frafalt saken i Strasbourg og pågående saker i Norge.

 

Pionerdykkernes legitime krav for tapte yrkesliv er minst et sted mellom 8 og 10 millioner kroner per dykker. SV, KRF, Venstre og Frp sa ja til forlikstilbudet for ett år siden. Dette ble avvist av den rødgrønne regjeringen ved daværende statsråd Anniken Huitfeldt og Høyre.

 

Arbeiderhistorie

- Vi skrev arbeiderhistorie i Strasbourg.  Det har tatt oss 15 år. Da blir det moralsk, politisk og juridisk feil å tilby dykkerne 20 G etter at staten har blitt felt på avgjørende punkter i menneskerettsdomstolen. Vi har allerede halvert vårt legitime krav for å komme til en verdig avslutning. Men dommen i Strasbourg bør være verdt 5 G ut over vårt tilbud om 25 G i for ett år siden, sier Henning Haug.

 

Han viser til at summen på 67 000 kroner den norske staten ble idømt å betale av domstolen i Strasbourg var en symbolsk sum.

 

Ofret liv og helse

- Det var selvsagt ikke ment som noen reelle erstatning. Det er opp til den enkelte nasjonalstat å gjøre opp for seg på en skikkelig måte, sier Henning Haug.

 

- Nordsjødykkerne har betalt prisen for mangelfull informasjon og hemmelighold av dykkertabeller med ødelagt helse, ødelagte yrkesliv og ødelagt livskvalitet. Mange av våre har tatt sine egne liv. Offshoredykkerne krever derfor 30 G i oppreisning og at kostnader og utgifter i forbindelse med rettsprosessene frem til i dag også dekkes av den norske stat, sier Leif Morten Rasch. 

 

- Vi ofret liv og helse for nasjonen Norge. Det er nå opp til Stortinget, på vegne av nasjonen, å sette et verdig punktum i dykkersaken.  Det er på tide! Sier Haug.